Barn + nattesøvn
Jeg klager sjelden på nattesøvnen til ungene mine, for de sover faktisk ganske godt. De har alltid hatt et godt sovehjerte begge to og har vært av den typen som heller har måttet vekkes enn den som har vært lysvåken hele tidne. Men noen netter, noen netter er sånn som i natt. Febernatt. Jeg skal ikke klage der heller for etter at guttungen begynte i barnehage i oktober har han vært febersyk to ganger. Så i natt slo det liksom til, nesten ikke søvn på noen av oss. I dag sitter han halv sju, lysvåken og blid som ei sol.
Og mamma’n? Vel jeg oppdaterer bloggen, sjekker facebook og tar en kopp kaffe med bilkjøreren på fanget 
Ha en strålende torsdag dere andre også
Dødsstraff
Ti uker ligger foran oss. Ja de ligger foran oss alle. Selv om vi ikke ser på TV i denne perioden eller leser avisene, så vil dette gjelde oss alle. Like mye som det gjaldt hver og en av oss 22.juli 2011. Vi var alle berørt av at EN person ville ødelegge det mest grunnleggende i landet vårt. Han ville knuse det dette landet står for.
Denne rettsaken vil minne oss om den verste dagen Norge har sett på over 60 år. Den vil bringe alle minnene om alle de skadde, omkomne og truede. Den vil rippe opp sinnet og sorgen vi alle følte den dagen. Den vil bringe oss til vårt verste punkt, vi vil igjen finne hatet og avskyet denne mannen bringer frem i oss. Men vet dere hva, nok en gang håper jeg vi det norske folk vil vise seg større enn dette. Vi skal igjen vise at samhold og kjærlighet tross alt er det største vi har.
I Norge har vi et rettssystem, et flott rettssystem. Vi har ikke dødsstraff. Men fortjener virkelig denne mannen en så enkel utvei? Vil vi virkelig at han skal få slippe unna så enkelt. Nei vet dere hva. Denne mannen fortjener ingenting enkelt. Han fortjener en så ordentlig rettssak som mulig, bare for å vise han at HA! selv om du hever deg over alt dette, står vi sammen om å vise deg at vi tror på det. Vi tror på en rettferdig domstol. En straff som vil vise han hvor ynkelig og patetisk han er.
Og nei jeg nevner han ikke ved navn. Fra og med nå vil jeg kalle ham for Kommandør Koko. Knut Nærum kalte han dette under fredagens Nytt på Nytt, og ja Nærum klarte det. Han ga denne mannen et ansikt som vil gi han den straffen han fortjener. I hans egne øyne har han rett, er han fult oppegående og ved sine fulle fem. Det største nederlaget han har opplevd etter terroren var det rettspsykologene erklærte han ikke strafferettslig tilregnelig, med andre ord sinnssyk. Kommandør Koko vil beskrive han som akkurat det. Kommandør Koko vil beskrive han som han helst ikke vil bli beskrevet. Jeg vil bruke dette kallenavnet på han bare for å straffe han på den eneste måten jeg kan. Få han til å føle på at han faktisk virker sinnssyk i våre øyne.
Mild vær, is og brodder
Ja minus gradene holder på å takke for seg og med regn i tillegg er vi i mellomfasen IS før det blir bare veier og grøftekanter. Jeg håper i alle fall det går den veien for når isen først har kommet kan den lik så greit ta med seg snøen med det samme. Orker ikke mange perioder med såpe veier frem over. Hvis, bare hvis, snøen og isen nå snart drar sin kos er vi et steg nærmere vår og enda nærmere nyfødt. Sist var julen sjekkpunkt for når fødselen skulle være overstått, denne gangen er det påsken.
Siden det er hålke og ikke alltid like bra strødd er broddene funnet frem. Jeg skal ikke ramle på isen i år. En heisa tur ned trappa (inne vel og merke) er nok for dette svangerskapet. Det er heller ikke så lenge igjen så jeg satser på å berge unna fall til jeg er ferdig født (ny ting: hva kaller man mor som er nettopp ferdig født? Barnet er jo nyfødt, men hva er mor?). Det blir så kjedelig om jeg faller nå og noe går galt…
Vel nå skal natterangleren prøve å lukke øynene og drømme seg bort litt før det er en ny dag i morgen =)
Baby
Bilder…
Klær str.50/56 i lillegullets skuff
Vugga oldefar lagde til poden er tatt frem og klar til bruk på ny
Etter tre kvelder ble jeg ferdig med dette teppet i mini alpakka
Siden sprinkelsengen blir veldig stor i begynnelsen har jeg tatt bagen til vogna jeg hadde kledd et pledd rundt og satt den oppi senga. Her skal det være lunt, trygt og godt. (Bamsen er en hemmelig-venn-gave)
Oppdatering
Jo da julen er ferdig og det nye året er virkelig kommet over oss.
Bilder og minner fra julen:
To av de uendelig mange pakkene som lå under treet
Vi feiret første del av julen hjemme hos min far. Mange pakker, kalkun og julenisse var vel blant høydepunktene disse dagene. Julegrøt og poden fikk mandel og premie. Masse tante og onkel kos, rolige dager og lynnedslag faktisk. 1.juledag ble uten strøm halve dagen, så vi spilte kort og underholdt hverandre så godt vi kunne. Fikk en følelse av å ikke feire jul i 2011, men kjempe koselig var det.
Etter late kose-dager hjemme hos min far pakket vi i bilen og forflyttet oss til min mor. Der ventet enda flere late dager, god mat og masse kos der også. Poden brukte hele julen på å knaske alt han kom over av både mat og godter, og det manglet jo ikke akkurat på noen av delene.
Matboks og bamse var noen av alle de fine tingene poden fikk.
Julen var snøfri og mange av dagene ble brukt inne, mens regn og vind sto på ute. Å vasse ute i slaps og dårlig føre er ikke akkurat en av mine favoritt aktiviteter så jeg satt godt inne i varmen (late, late meg).
Siden vi var hos mormor og bestefar ble det jo selvfølgelig tid til litt gitarspill.
- mormor kaller barnebarnet for rockerumpa, men en ganske opplagt forklaring…
Rundt nyttårsaften gikk veien enda en gang videre og vi skulle innom og hente bonusgutten. Nyttårsaften ble feiret hos mine svigerforeldre. Med laks til middag trygt nede i magen og en sovende ett åring inne i huset sto vi alle å så de fine rakettene som strålte over Trondheim by. Nå viser det seg jo at ikke alle rakettene ble like vellykket som ønsket i Trondheim. Men vi merket ikke noe før vi leste det dagen etter.
2,januar var vi på ny ultralyd og magegullet har funnet ut at vi ikke skal vokse så mye som alle andre. Så nå blir det enda tettere oppfølging fremover. (Jeg har ikke noe i mot å se gullet flere ganger før vi får hilse på altså). Så begynte dagene med jobb, skole og barnehage for guttene mens jeg endelig fikk litt energi om dagene. Nå er vuggen, vognen og sengen klar, klærne vasket og bagen min er pakket. Tiden flyr og det er vel ikke lenge igjen før jeg ikke er hybelhus lengre. (bilder av utstyret kommer i eget innlegg). Poden har funnet ut av vi skal slutte med 2 dupper og er nå ute sammen med de andre i barnehagen. Har også fått storgutt dyne og pute (siden vi fikk sengeklær måtte jo jeg få tak i dyne og pute). Babyputa og dyne er vasket og klar til bruk av neste. Så nå har begge storgutten “Lynet” sengeklær og det er populært.
Første natt
Hjemme i egen seng i 2012 og siden 21.desember. Det var som himmelen!!!
Dagen har vært klesvaske dag for min del. All bagasje, julegaveklærne til guttene, også har poden arvet et helt lass med klær fra nå og til tre år. Må jo vaske de før de legges i kommoden. Babyklær var også med i det lasset så nå vaskes alt fra str.50-74. Det minste skal i kommoden og resten må vel plasseres i plastikk bokser. Må sortere og systematisere hodet mitt før jeg helt vet hva som skal hvor. Det eneste jeg tror vi blir å kunne kjøpe flere av er bodyer i 50.
Men altså himmelen (dobbeltsengen vår) så ut til å stå i fare for å bli ubrukt for min del i natt. Med en brennende halsbrann og urolige føtter som noen tullinger. MEN kjerringråd er gode råd: råpotet og rispose, bare et lite blogginnlegg i farten så er øynene mine også forsvunnet inni øyelokkene.
Snart et nytt år
Helt utrolig å tenke på at et år igjen har gått. For et år siden på denne tiden hadde jeg mitt fulle hyre med å lære min lille nyfødte å kjenne. Jeg viste det ble bryllup til sommeren og at vi kanskje ville se oss etter et nytt sted å bo. Bryllupet gikk jo som smurt og litt til, og jammen er det blitt ny bopel på oss også. At vi skulle gå et nytt år i møte i visshet om at en liten venn til er klar til å møte oss ikke langt inn i det nye året er mer overraskende.
Hva sitter jeg igjen med etter 2011?
Jeg har lært min nå ett år gamle pode å kjenne. Jeg har fått innvirke på livet hans, noe jeg skal fortsette med resten av hans liv, og han har fått innvirke på mitt liv. Nå er den lille nyfødte jeg brukte forrige jul på å studere blitt en energisk og mobil krabat på ett helt år. Helt utrolig og lærerikt
Jeg har blitt kone/fru/kjerring og er så langt ganske så fornøyd med det. Vi er fortsatt kjærester og bestevenner som deler det hverdagene våre har å tilby. Hvilke hverdager 2012 vil tilby kan bare tiden vise.
Jeg har lært at selv i mitt lille land Norge bor det mennesker med grusomme tanker og handlinger de ønsker å sette til live. Forhåpentligvis vil 2012 vise mer av den styrken fellesskapet Norge har å by på.
Min hormonelle og stadig voksende kropp er blitt et symbol på litt av det neste år har å gi. Spenningen knyttet til vår neste lille nyfødte er minst like til stede denne gangen som sist. Hvordan denne blir er vel det som er nysgjerrigheten mest. Vel vi får vente og se.
Hva et nytt år bringer er et spennende spørsmål å stille seg selv. Det å se hva som faktisk har skjedd er minst like spennende. Her gledes det på et nytt år med nye utfordringer og gleder
Hva venter på deg i det nye året?
Dager som går
Aller først et stort HURRA! Nå det passert 28 uker, jeg er 7 måneder på vei og inne i tredje og siste trimester. Tolv fattige uker igjen. Og hvor ble det av svangerskapet? Jo det tror jeg fløy sin vei =)
Så er det nå ni dager igjen til julaften, og som jeg gleder meg. Skal legge ut oppdatering fra adventskalenderen når jeg får somlet meg til det. Har vært noen litt travle dager i det siste. Helgen fløy sin vei i samme fart som alle andre dager. De tre første dagene denne uken har jeg og poden vært hjemme. Forkjølelse, øyekatarr og feber (mulig tannfrembrudd på toppen av det hele). Ikke helt i toppform, men masse kos. Podn har forresten fått dilla på å vinke og å klappe i hendene, luringen =)
Mandag skulle dusjveggene monteres, men tror dere ikke målene var feil denne gangen også? Jo da de må sendes i retur…
Dagen etter kom kjøkkenmontøren på besøk. Han skulle se på den ……. kullfiltervifta han monterte (noe jeg ikke ville). Det første han sier er at kullfilteret må jo monteres, og hvorfor hadde vi ikke gjort det? Hvordan hadde han tenkt at vi skulle vite at de ikke var montert? Vi fikk beskjed om at kjøkkenet var ferdig og klart til bruk vi… Bah.
Så fikk jeg trumfet gjennom avtrekksvifte (HA!), men den montøren skal ikke innenfor dørterskelen vår noen gang igjen. Han gjorde jobben sin og tok av seg på beina (har hengt meg litt opp i at det gjør nemlig ikke håndtverkere) men det spilte jo ingen rolle for selv om støvsuger og vaskebøtte sto frem hadde han ikke løftet en finger for å rydde etter seg. Tre tomme brusflaker og et sjokoladepapir la han igjen. Ting som sto i nærheten av der han borret ble ikke flyttet på bare støvet ned av sagmugg (til og en av spisestuestolene som han fant ut var praktisk å stå på var tildekket. Trebitene som ble til overs etter borringen lå strødd utover kjøkkengulvet. Hva er dette for slags foleskikk? Her bor det faktisk folk, der i blant en guttunge på året. Jeg hadde fryktelig lyst til å gi han så hatten passet, men mannen ringte ha. Som er ansvarlig for hele oppussingen av huset i stedet. Grr så sinna en kan bli.
Vel i morgen er det adventsfrokost i barnehagen og en feberfri gutt skal få sine to siste dager før julefri i barnehagen
